Et år med liv og læring på Kjelleengene

Det har gått noen måneder siden H.K.H. Kronprins Haakon, i dag Norges konge, offisielt åpnet Kjelleengene våtmark. Den gangen var dammen han stengte fortsatt tom for vann. Nå er den endelig fylt opp og vi har lagt bak oss den første sesongen på Kjelleengene.

Det sies at alt har en start og alt har en slutt. På Kjelleengene passer kanskje ikke det helt. For selv om anleggsarbeidet på et tidspunkt ble avsluttet og våtmarka offisielt åpnet, er arbeidet med å utvikle, skjøtte og lære av Kjelleengene bare så vidt i gang, og vi håper det varer lenge, til evig tid. Vi legger snart bak oss den første hele sesongen med trekkfugler for lengst vei sørover igjen. Det har vært en sesong med mye liv, men også mye læring. Kjelleengene har allerede fungert som biotop og rasteplass for tusenvis av fugler. Samtidig har sau og storfe beitet i området. Det har vært dager hvor storfeet har ligget og solt seg med fuglelivet tett på, mens både tobeinte og firbeinte har beveget seg rundt dem. Utrolig flott å se. På noen områder har Kjelleengene fungert enda bedre enn vi hadde håpet.

‍

Vannet bestemmer
Arbeidet med inntaket, vinter 2026

Men dette er også upløyd mark, nesten bokstavelig talt. Et nytt våtmarksområde må læres å kjenne, og vi har fortsatt mye å lære. Den største utfordringen det første året har vært å regulere vannstanden og sikre nok vann i anlegget gjennom tørre perioder.

‍

I dette området kan det nesten oppleves som om det enten er flom eller tørke, og sjelden noe midt imellom. Én til to ganger i året er det gjerne flom, og da skal Kjelleengene bidra til å holde igjen vannet en periode. Utfordringen kommer når nedbøren uteblir over tid.

‍

Vann fra deler av nedbørsfeltet i landbruksområdet ledes inn i våtmarka, blant annet for å bidra til å holde tilbake næringsstoffer og partikler. Men i tørre perioder er vi også avhengige av å hente vann fra Lierelva. Det vil tas målinger og vannprøver fra inntaksområder og ved utløpet.

‍

Ved utløpet har vi hatt utfordringer med tilbakeslagsventiler som ikke har vært tette nok. Resultatet har vært at vann som skulle blitt værende i våtmarka, i stedet har funnet veien tilbake til elva.

‍

Alt kan læres, og det meste kan heldigvis også fikses. Erfaringene viser samtidig hvor viktig vannbalansen er når denne typen våtmarksanlegg planlegges. Det handler ikke bare om å få vann inn, men også om anleggets evne til å holde på vannet når naturen selv ikke leverer nok.

‍

Gamle spor under bakken

De største dammene holder godt på vannet og tørker ikke ut. I deler av de meandrerende kanalene har det derimot vært vanskeligere å opprettholde vannstanden gjennom tørre perioder. En mulig forklaring ligger under bakken.

‍

Øverst til venstre kan man se Kjellengene fra den tiden det ble dyrket korn

Kjelleengene er gammel våtmark, men området har også en lang historie som landbruksareal etter senkningen av Bjørkelangsjøen på 1940-50-tallet. Fra denne perioden finnes det gamle dreneringer som leder vann ut mot Lierelva. Vi mistenker at noen av disse fortsatt gjør jobben sin, flere tiår senere. Det er i så fall et godt eksempel på hvor lenge menneskelige inngrep i naturen kan fortsette å påvirke et område.

‍

Når vannet finner sin egen vei

Både inntak og utløp i våtmarksanlegget er konstruert som en del av prosjektet. Også her har den første sesongen gitt oss noen erfaringer. Ved demningen og utløpet fant vannet etter hvert veien både rundt og under konstruksjonen. Det førte til lekkasje og behov for utbedringer.

‍

Drenerende masser er nå fjernet og erstattet med tettere masser. Resultatet lot ikke vente på seg. Dammen fylte seg raskt opp igjen. Dette gleder prosjektleder og faglærer på Kjelle vgs, Stig Helge Basnes. Han mener dette illustrerer akkurat dette ganske godt hva det første året har handlet om. Vi observerer, prøver, lærer, justerer og finner nye løsninger.

‍

Nå skal vi måle effekten

Vi har også begynt å ta de første vannprøvene ved innløpet og utløpet til Kjelleengene. Annenhver uke skal det tas prøver for å måle innholdet av fosfor, nitrogen og partikler. Målet er å dokumentere hvilken effekt våtmarka har på vannkvaliteten, og hvor godt den fungerer som et naturlig renseanlegg.

‍

På bildet kan vi nesten se forskjellen på vannet som renner inn og ut av våtmarka! De første prøvene ble riktignok tatt etter flommen, og resultatene ga ikke nødvendigvis det beste bildet av renseeffekten. Derfor blir det spennende å følge utviklingen gjennom året og se hva målingene forteller oss over tid.

‍

Elevpraksis og arbeidslivslignende opplæring
Vipe -Signaturfuglen for Kjelleengen , blir til på Mekken

Mekken må med for elevpraksis og arbeidslivslignende opplæring er en viktig del av skolehverdagen på Kjelle, og Kjelleengene gir oss stadig nye muligheter til å koble fagområdene våre sammen.

‍

Naturbruk er naturlig nok tett involvert i området, men samarbeidet med Mekken har også vært viktig. Her får både elever, lærere og arbeidsledere bryne seg på reelle utfordringer og finne kreative og praktiske løsninger som sørger for at vannet holder seg der vi ønsker det.

‍

Og litt pynt må vi selvfølgelig også ha. Willy Vipe, som etter hvert har blitt en hedersgjest på Kjelleengene, har også fått rollen som maskot og dukker opp når anledningen byr seg. Bilde viser dekor på de benker Mekken jobber med å sette opp langs turstien.

‍

Kampen mot fremmede arter
Ryddesag er en av metodene i bekjempelse av fremmede arter

Elever og ansatte ved skolen deltar også i arbeidet med å bekjempe fremmede arter i området.

‍

Aurskog-Høland kommune gjennomfører samtidig tiltak lenger opp i vassdraget. Det er viktig, fordi Kjelleengene ikke er et isolert område. Vann beveger seg, og under flom følger også frø og plantedeler med nedover vassdraget. Derfor er dette et arbeid som må gjentas og følges opp over tid.

‍

Samtidig ser vi allerede positive resultater. Det er registrert tilbakegang av blant annet kjempespringfrø og lupiner i områder hvor det er gjennomført bekjempelse. Det viser at systematisk innsats nytter.

‍

Hva skjer når naturen får området tilbake?

Arbeidet med episode 2 av filmen om Kjelleengene er også i gang. Mens den første episoden hadde hovedfokus på selve restaureringen og tilbakeføringen av området til våtmark, skal episode 2 følge tilblivelsen og livet gjennom den første sesongen.

‍

Hva skjer med vegetasjonen? Hvilke arter finner seg til rette? Hvordan utvikler områdene vi har plantet til seg? Og hvilken betydning får beitedyrene for vegetasjonen og naturmangfoldet?

‍

Restaureringsøkologene – RØSK, har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det er ekstra gledelig når arter som er plantet ut, blir funnet igjen og viser tegn til å etablere seg. Samtidig følger vi nøye med på hvordan beiting påvirker utviklingen.

Hils på
Willy Vipe

For naturrestaurering er ikke ferdig den dagen gravemaskinen kjører hjem. Det er egentlig da den mest spennende delen begynner. Nå begynner arbeidet med å etablere skilter, god informasjon og lærerike aktiviteter. Forlengelsen av turstien er straks ferdig og tomten til den nye formidlingsbygget er gravd ut. Alt ligger til rette for Naturforskerne, og alle som finner veien til Kjelleengene til våren.

Så etter den første sesongen på Kjelleengene kan vi i hvert fall slå fast én ting: Vi har fått mye natur tilbake, og vi har fått et klasserom hvor det fortsatt er veldig mye igjen å lære. Kanskje er det Norges største for fineste klasserom …

‍

‍

Bildegalleri